Gjennom Norges største forskningsfestival har befolkningen fått oppleve forskere og forskning på nært hold gjennom tre tiår. Og forskerne har fått oppleve barn og voksnes interesse for, og ikke minst spørsmål om, deres forskning.
Målsetningen for Forskningsdagene er å skape begeistring og forståelse for forskning. Dette er enda viktigere nå enn for 30 år siden, når vi i dag opplever at fakta og kunnskap er under press. Forskningsdagene gir allmennheten mulighet til å treffe forskere og lære mer om mange slags temaer. Slike møter bidrar til å opprettholde tillit til forskning og å gi folk kunnskap på nye måter.
Hvert år arrangeres flere hundre arrangementer i regi av forskningsinstitusjonene rundt i landet, fra Svalbard i nord til Kristiansand i sør. Over 100 000 mennesker får oppleve forskere og forskning i løpet av festivalperioden, og mellom 500 og 1000 forskere er engasjert i å fortelle om forskningen sin.
Starten
Det var daværende kommunikasjonsdirektør i Forskningsrådet, Paal Alme, som tok initiativ til Forskningsdagene. Han besøkte England og opplevde deres National Science Week, og brakte begeistret erfaringene derfra med hjem. Engasjerte medarbeidere og arrangørinstitusjoner fulgte opp, og Forskningsdagene ble en landsdekkende, årlig festival.
Nye formidlingsformer
Et stort antall forskere har deltatt kreativt i nye formidlingsformer, som i boder på forskningstorg, på busser og trikker, på kjøpesentre, tatt skoleklasser med på ekskursjon, stilt opp som skuespillere i teater, vært stand-up på puber, besøkt bedrifter med foredrag, deltatt på Forsker Grand Prix og mye mer. Mange forskere har lært mye om hvordan de kan nå ut med sin forskning, og tusenvis av besøkende har fått delta på gratis arrangementer over hele landet i løpet av de årene Forskningsdagene har vært arrangert.
Både Kongefamilien og statsråder har deltatt på Forskningsdagene, og ved sin deltakelse vist at forskning er viktig.
Forskningstorg
Siden starten har forskningstorg vokst fram mange steder i landet, og er den formidlingsformen som når bredest ut til folk. På torg med boder og aktiviteter der barn og voksne kan få direktekontakt med forskere, stille spørsmål og delta i eksperimenter og aktiviteter har tiltrukket seg skoleklasser, foreldre og besteforeldre. Forskere forteller om at dette er verdifullt også for dem, fordi folk som ikke jobber med forskning, og ikke minst barn, stiller helt andre spørsmål til dem enn det de tenker på selv.
Internasjonalt samarbeid
Forskningsdagene er ikke bare Norges største, men også en av de største nasjonale forskningsfestivalene i Europa. Gjennom årene har festivalen samarbeidet og utvekslet arrangementer med andre land i EU-finansierte prosjekter. Forskningsdagene-arrangører har gjennom slikt samarbeid vist fram sin forskning på festivaler i Genova, Paris, Lisboa og Barcelona, og vi har fått arrangementer tilbake.
EuroScience Open Forum
Forskningsdagene har også vært med på EuroScience Open Forum (ESOF) flere ganger, blant annet i Barcelona i 2008 med en sesjon om kunst som formidlingsform. Vi deltok med Havforskningsinstituttets prosjekt MAR-ECO og billedkunstner Ørnulf Opdahl. Han hadde vært med på forskningstokt på den Midt-Atlantiske rygg og illustrert nye arter som ble oppdaget på turen, slik som man dokumenterte nye funn før fotografiets tid. Opdahl deltok samme år med en spesialutstilling som en del av Forskningsdagenes åpningsarrangement i Sandnes.
Forskningens Døgn i Danmark
I 2004 hadde daværende utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet fortalt sin danske kollega om Forskningsdagene, og representanter (kommunikasjonsdirektør Paal Alme og prosjektleder Anne Riiser) fra Forskningsrådet ble invitert til Uddannelses- og Forskningsministeriet i København for å hjelpe til med å starte en tilsvarende tverrfaglig og nasjonal festival der. I 2005 startet Forskningens Døgn, som etter hvert har vokst til en ukes landsdekkende festival med flere av arrangementstypene som vi har i Norge.
Forsker Grand Prix
En arrangementsform som vi i Norge kopierte fra Danmark i 2010 er Forsker Grand Prix. Sidsel Flock Bachmann og Emmy Gram Lauvanger fra Forskningsrådet opplevde FGP i Odense på Forskningens Døgn og tok erfaringen med hjem. Dette arrangementet, med regionale finaler og nasjonal finale til slutt, har gitt opplæring i å kommunisere forskning til ca 550 ph.d.-kandidater, mange som vi har sett igjen senere på TV, radio og i avisspaltene. FGP er en morsom form for show der publikum får lære noe nytt i korte, poengterte og kreative innlegg fra scenen. I 2024 blir det nasjonal finale i Oslo 28. september med deltakere fra Tromsø, Bodø, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo.
Researchers' Night
Researchers' Night ble startet av Europakommisjonen i 2005 som et årlig tiltak for å knytte forskere og samfunn nærmere sammen og å vise forskningens betydning for befolkningens liv og hverdag. Forskningsrådets representant i utformingen av tiltaket i EU, Hans Borchgrevink, fikk gjennomslag for at den siste fredagen i september var en perfekt dato for hele Europa. En dato som “tilfeldigvis” alltid passer med Forskningsdagene-perioden. Etter dette markeres Researchers' Night den siste fredagskvelden i september hvert år.
NTNU og Trondheim har det største arrangementet i landet på Researchers' Night, og det har vært arrangert der siden 2008 . Til Gløshaugen inviteres elever fra videregående skole i store deler av Trøndelag til mange aktiviteter: Stands der forskere forteller om ulike temaer, parallellsesjoner og foredrag, og det hele avsluttes med et flott fyrverkeri i regi av Pyrogruppen på NTNU. Cirka 1100 elever får oppleve dette hvert år, og mange oppgir dette arrangementet som grunnen til at de søkte seg til NTNU etterpå.
Det er mange andre flotte arrangementer rundt i landet på Researchers' Night, og kreativiteten er stor når det gjelder å skape arrangementer som tiltrekker seg publikum en fredagskveld.